Tuesday, May 7, 2013

De verste

Hvem ville du helst hatt? Hvis du måtte velge?

De ler alle sammen. Jeg sitter bare der, verken innenfor eller utenfor, smiler, men jeg synes ikke det er morsomt, jeg har vondt i magen, jeg har vondt i hodet, jeg har vondt, jeg vil bort, men jeg tør ikke å reise meg. Hvis du måtte være sammen med en av dem, hvem ville du valgt? Hvem er minst verst? Jeg kjenner begge, disse guttene som regnes som de verst tenkelige, og det knytter seg i meg. Jeg bør si noe, si ifra, stoppe latteren deres, ikke la dem snakke om to de ikke kjenner, snakke om dem som om de var skadedyr, møkk, som om de ikke har betydning, som om de ikke er mennesker. Men jeg gjør ingenting. Jeg bare sitter der, lytter, smiler fraværende, vet at de vil le av meg hvis jeg sier noe, at de vil snakke om det senere, snakke om meg, le av meg.

Plutselig snur en av dem seg mot meg og jeg vet at det er min tur, jeg vet at nå må jeg velge om jeg er innenfor eller utenfor, om jeg er med eller ikke, om jeg skal le eller gå. Hvem ville du valgt? Spørsmålet sklir så lett ut av munnen hennes og jeg hører avskyen i tonefallet, hører hatet. Jeg kjenner hvordan blikkene deres har brent seg fast på meg og i et øyeblikk føles det som om alle holder pusten, som om alle ser på meg, alle venter.

Rødmen sprer seg i ansiktet. Jeg vil fortelle dem om alle msn-samtalene, om å smile til hverandre på tvers av klasserommet, om diskusjonene, om kysset på grupperommet, om å komme hjem til nye meldinger, om musikken, om første gangen han tok hånden min, om følelsen av å snakke med en som har det på samme måte som meg, om forståelse, om lange turer i skogen, om hemmelige samtaler. Jeg vil fortelle dem om å være forelsket i en av de verste.

Men jeg sier ingenting. Jeg trekker på skuldrene. Jeg ser mot gulvet. Jeg trekker meg, men ikke ordentlig. Lar dem spille ballen videre, lar dem trampe på de som allerede ligger nede, lar dem fortsette, lar dem le. Hva er man egentlig når man ikke sier ifra? Er man noe bedre enn dem?

2 comments:

  1. Det er nesten alltid umulig å si ifra når det først har kommet dit. Såklart burde du si ifra, såklart, såklart, såklart. Men det er ikke så lett det. Jeg vet at jeg ikke hadde klart det.

    Det beste er å være føre var og snakke bra og varmt om de du liker. Folk liker ikke å snakke dritt om folk de liker.

    Jeg vet ikke. Tror ikke du trenger noen råd. Skulle ønske vi var flinkere til å si fra alle sammen. Skulle ønske vi var flinkere til å være greie og snille og like folk.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Jeg tror jeg ville taklet det annerledes i dag, kanskje gått min vei, kanskje sagt noe, jeg vet ikke. Det er uansett vanskelig. Selvfølgelig bør man si ifra, men det letteste er å la være og slippe å havne i skuddlinjen selv, og det er fort gjort å velge den letteste løsningen. Tror egentlig alle bør bli flinkere til å si ifra, for det er virkelig ikke greit å snakke så stygt om andre.

      Delete