So give me hope in the darkness that I will see the light, 'cos oh they gave me such a fright

Om tre uker og én dag er jeg ferdig med eksamen. Det føles som om det er en evighet frem i tid, men jeg vet at det kommer til å gå fort, kanskje altfor fort. Dette semesteret har vært mitt lengste og vanskeligste hittil, så det føles bra at det endelig går mot slutten, men det skremmer meg også. For hvert semester kommer jeg nærmere den skumle og ukjente fremtiden. Jeg får hele tiden spørsmål om hva jeg skal gjøre etter at jeg er ferdig med bachelorgraden min og jeg er like stum hver gang. Jeg vet ikke hva jeg skal, hva jeg vil, hva jeg bør, hva jeg kan. Jeg vet ikke. Å skulle ta et valg som definerer resten av livet mitt, jeg klarer det ikke. Heldigvis trenger jeg ikke å ta det valget enda, jeg har fortsatt litt tid å tenke på. Nå skal jeg bruke all energien min på å komme meg gjennom eksamen og når jeg er ferdig skal jeg endelig begynne å skrive ordentlig igjen, lese bøker som ikke står på pensum, gå lange turer, puste, tenke, le. Det er så mye jeg vil fortelle om og så mye jeg vil gjøre. Nå føler jeg meg endelig helt frisk, fikk bekreftelse på at jeg er det hos legen i dag også, så nå ser jeg frem mot bedre tider. Jeg trenger bedre tider.