Don't you think that it's boring how people talk

Det har blitt september og jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det. Studiene har startet opp igjen og jeg kommer sakte, men sikkert inn i en slags rutine. Prøver å stå opp før klokka ti, helst klokka ni, dusjer, spiser frokost, leser artikler, skriver notater, leser skjønnlitteratur, går tur, spiser middag, ser serier, hører musikk, prøver å skrive, legger meg rundt klokka elleve. Konsentrasjonen er enda ikke helt til stede og det er vanskelig å sitte lenge med de samme tingene, jeg blir så lett utålmodig og tenker mer på sideantall enn faktisk innhold, skriver usammenhengende notater og får egentlig ikke med meg noe som helst. Jeg har tre seminarer i uka og det er alt jeg har av undervisning, så alt avhenger av meg selv, alt avhenger av at jeg klarer å komme meg opp av senga og styre min egen studiedag. Noen dager går det fint, andre ikke. Det viktigste for meg er at jeg ikke blir hengende etter i forhold til undervisningen og så langt har det gått fint.

Ved semesterstart endret jeg litt på veggene mine og gjorde hybelen litt mer fargerik og positiv. Jeg trenger å komme meg ut av den gropa jeg føler jeg har vært i helt siden begynnelsen av året. Det er viktig for meg at jeg klarer å tenke på alt som er riktig i livet mitt i stede for alt som er feil. Det er tross alt bare jeg selv som kan gjøre livet mitt bedre, jeg kan ikke gå rundt og vente på at noen andre skal gjøre det for meg. Fremover kommer jeg nok til å prøve å komme i gang med ordentlig blogging igjen, jeg vil gjerne skrive mer, både tanker, historier og bare hva jeg bruker dagene mine på, bøkene jeg leser, seriene jeg ser, sitater, morsomme ting, triste ting, egentlig alt som foregår på innsiden og utsiden. Jeg vil dokumentere alt som er nå fordi nå er viktig, nå er alltid viktig. 

"Don't you think that it's boring how people talk

Making smart with their words again, well I'm bored

Because I'm doing this for the thrill of it, killin' it

Never not chasing a million things I want

And I am only as young as the minute is full of it

Getting pumped up from the little bright things I bought

But I know they'll never own me..."

(Lorde)