don't think twice it's alright

Jeg har hatt ferie siden 5. desember, men jeg har ikke hatt tid til å skrive noe her for jeg har vært opptatt med å være med familien og lese ikke-pensum. Det er rart hvordan dagene bare forsvinner, så fort, plutselig, rart at det skal gå så fort nå mot slutten av året. 2013 har føltes evig. Det har ikke vært et spesielt bra år, men man lærer jo av det også. Jeg har tenkt mye, så uendelig mye, mer enn noen gang kanskje, men tankene har vært så kaotiske at jeg ikke har kunnet fortelle om dem, de har bare samlet seg i meg, gjentatt seg selv igjen og igjen, invitert til nye, tenke, tenke, tenke, hele dagen, hele året, det tar aldri slutt, men sånn er det vel for oss alle. Det er så mye jeg vil skrive om, men jeg kan ikke, jeg kan ikke, det ligger en grense der, jeg kan ikke krysse den, jeg begynner å skrive en setning, skriver kanskje fem ord og så holder jeg inne backspace, ordene forsvinner, blir borte og det er som om de aldri har vært der. Jeg vet ikke om dette gir noe mening. Jeg legger meg om kvelden og blir liggende i flere timer med dette surret i hodet. Av og til tenker jeg at alt hadde vært enklere hvis alle tanker ble lagret et sted, skrevet ned, sånn at man kunne gå tilbake og se på dem, huske ordentlig, men det er kanskje like greit at det ikke er sånn, at det meste forsvinner, at vi bare sitter igjen med det aller viktigste, det vi trenger for å komme oss gjennom alt. Jeg vet ikke, jeg bare tenker.