Monday, February 10, 2014

Lest og sett i januar:

Lest:



Maya handler om den engelske journalisten og forfatteren John Spooke, den norske evolusjonsbiologen Frank og det spanske ekteparet José og Ana som alle møtes på Fijiøya Taveuni. Gjennom Franks brev til sin tidligere kone Vera, får vi historien om hvordan disse menneskene møtes og hvilke tanker møtene inspirerer til. Gaarder skriver om kjærlighet, om hemmeligheter, om opprinnelser, om tragedier og om evigheten i en roman som sitter godt igjen i deg etter at du er ferdig med den. Det jeg kanskje liker best med Gaarder er at bøkene hans er mer enn bare historier, det ligger så mye mer bak, han inspirerer til å tenke mer over både de små og de store tingene. Jeg likte Maya godt, det er ikke den beste romanen jeg noen gang har lest, men jeg anbefaler likevel alle å lese den, eller i hvert fall å lese noe av Gaarder. 4/5!



Pål Fagerland har ikke lenger penger til å skaffe mat til seg selv og døtrene Malene og Tiril. Han har nemlig spilt på seg en enorm gjeld og han trenger penger. Fort. Dermed roter han seg bort i den småkriminelle Hillevågsgjengen som lover å hjelpe ham. Vi ses i morgen handler om å være så desperat at man er villig til å gjøre hva som helst for å få tak i det man trenger mest av alt, om det så er den store kjærligheten eller en stor sum penger. Jeg er Tore Renberg-fan til tusen og hver gang han skriver noe nytt havner det med en gang øverst på leselista. Vi ses i morgen er en roman som det er vanskelig å legge fra seg, historien er spennende, karakterene har dybde og skrivestilen er unik og levende. Den eneste grunnen til at jeg ikke gir denne romanen toppscore, er at på tross av at jeg likte det meste med den, så følte jeg at noe manglet. Kanskje er det Jarle Klepp jeg savner, kanskje er det noe annet, jeg vet ikke, men Vi ses i morgen er uansett absolutt verdt å lese. 4/5!



Det er sommer og det er festival i Danmark. Det er Roskilde. Romanen handler om konsertene, om festene, om reisen til og fra, om turer, om forelskelse, om vennskap, om savn og om han som ikke er her i år. Jeg har aldri vært på festival og jeg har heller ikke et sterkt ønske om å dra på det, men likevel elsket jeg denne boka og etter at jeg hadde lest den følte jeg nesten at jeg hadde vært på festival selv. Linn Strømsborg skriver på en veldig fin og levende måte. Det er lett å kjenne seg igjen i tankene, følelsene og stemningene hun beskriver. Roskilde er den typen bok som jeg liker aller best å lese. Enkel, men samtidig ubeskrivelig vanskelig. Det ligger så mye i hvert ord, hver hendelse og det føles så virkelig. Jeg anbefaler alle å lese denne og jeg gleder meg veldig til å lese Furuset! 5/5



Outer Dark er, som McCarthy's fleste romaner, en mørk og uhyggelig historie. Romanen åpner med at et barn blir født, resultatet av et incestforhold mellom en bror og en søster, og at barnets far tar barnet med ut i skogen mens søsteren sover. Når han kommer tilbake forteller han søsteren at barnet døde og at han har begravd det, men søsteren tror ikke på han og åpner den tomme graven. Romanen følger søsterens reise når hun leter etter barnet sitt og brorens reise for å finne søsteren som har stukket av. Jakten er mørk og lang og historien bærer preg av tragedie, sorg, skyld og smerte. Dette er ikke den beste romanen jeg har lest av McCarthy, men den har likevel noe spesielt ved seg. Språket er noe vanskelig å forstå, så jeg tror nok at jeg må lese den en gang til for å forstå alt. 3/5!





A Million Little Pieces er en selvbiografisk roman om James Frey og hans kamp mot avhengigheten. I romanen er Frey 23 år gammel og har vært alkoholiker i ti år og i tillegg avhengig av narkotika i tre av dem. Hvis han fortsetter på samme måte kommer han ikke til å overleve og oppholdet på rehabiliteringssenteret er dermed hans siste sjanse hvis han ønsker å leve. I romanen får vi innsyn i hans opplevelse av dette og hvordan han sakte men sikkert får kontroll på sin egen avhengighet. Han skriver om smerte og om vennskap, om kjærlighet og familieforhold. Det største problemet jeg har med denne romanen er at jeg ikke helt klarte å vende meg til skrivestilen. For meg er grammatikk litt for viktig til at jeg helt klarer å nyte en bok som fullstendig overser alle grammatikkregler og som altfor ofte gjentar de samme setningene igjen og igjen og igjen. Likevel er det en såpass godt skrevet historie/virkelighet at den er verdt å lese. 3/5!




Hovedpersonen i Fakta om Finland bor alene i Oslo og jobben hans er å lage brosjyrer. En dag får han i oppdrag å lage en brosjyre om Finland for den finske ambassaden. Han har riktignok aldri vært i Finland og vet ganske lite om landet, men han finner raskt opp en finsk farmor og så er det plutselig ingen vei tilbake. Erlend Loe skriver humoristisk og levende, han er godt kjent for sine naive skrivemåte og det kommer tydelig frem i denne romanen. Dette er nok ikke Loes beste, men den er absolutt ikke dårlig av den grunn. Jeg koste meg veldig når jeg leste den, kjente meg igjen i noe, lo av noe, noe fikk meg til å tenke, også videre. Det er rett og slett en sånn bok jeg hadde store problemer med å legge fra meg og som jeg tenkte på lenge etter at jeg hadde lest den ferdig. 4/5!




Sett:
  • One Direction: This is Us
  • The Way Way Back
  • The Conjuring
  • Bluestone 42, sesong 1
  • Harry Potter and the Deathly Hallows: part I
  • The Dark Knight Rises
  • Short Term 12
  • The To Do List
  • Revolution, sesong 1
  • Reign, sesong 1
  • Labyrinth
  • Her
  • The IT Crowd, sesong 1-3
  • American Hustle
  • We're the Millers
De to beste filmene jeg så i januar var uten tvil Short Term 12 og Her. De kommer jeg nok til å se mange ganger og anbefaler alle å se dem. Jeg så for det meste på britiske komiserier i januar og jeg likte veldig godt både The IT Crowd og Bluestone 42!

Hva var det beste du leste og så på i januar? 

1 comment: