De siste månedene har jeg stort sett bare hatt én historie i hodet og den vil jeg ikke dele her, den vil jeg at skal vokse og vokse til jeg en dag kan snakke om den. Jeg skriver ingenting annet, har vel til dels skrivesperre, prøver å tenke ut ting, men kommer hele tiden tilbake til ting jeg har skrevet før, de samme ordene igjen og igjen og igjen, og jeg liker ikke gjentakelse, trenger å fortelle noe nytt, så derfor er jeg heller stille, holder fingrene i ro og håper at jeg om ikke så altfor lenge finner igjen til den inspirasjonskilden jeg alltid har tatt historiene mine fra. Det er nok bare en periode nå hvor jeg setter spørsmålstegn ved alt, hvor jeg ikke helt vet hva jeg vil eller hvem jeg er eller hva jeg skal gjøre, det meste er en forvirrende smørje som jeg holder til dagboka eller til meg selv, jeg håper at jeg snart finner flere svar og flere åpninger og at jeg vet mer sikkert enn jeg gjør nå, det er usikkerheten som hele tiden holder meg tilbake. Håper dere har det bra!