Det er rart hvor fort man kommer inn i nye rutiner. Hvor fort det ukjente blir noe kjent. Jeg liker Bø. Jeg liker at det er såpass isolert at det ikke er stort annet å gjøre her enn å skrive. Likevel er det ikke alt som er enkelt. Dagene er lange og jeg merker at det er lett å forsvinne inn i sin egen isolasjon, at det er enkelt å forsvinne både for andre og for seg selv. Selv om jeg i all hovedsak skal bruke dette året på å skrive, så håper jeg at jeg også skal klare å bruke det på å vokse. Jeg håper at jeg skal bli bedre på å være sammen med andre, bedre på å åpne meg, bedre på å slippe andre inn. Det er så mange ting jeg vil være, men kanskje enda mer jeg ikke vil være. Jeg vet aldri om jeg er i ferd med å finne eller miste meg selv. Det eneste jeg vet helt sikkert akkurat nå er at jeg har et veldig godt utgangspunkt for at de neste månedene skal bli bra. Jeg er på et bra sted med bra mennesker. Jeg har all den tiden jeg trenger. Jeg har et ønske om at det skal gå fint. Det eneste som mangler er at jeg klarer å legge til side frykten for å feile. (Det er forresten flom i Bø akkurat nå, så disse bildene er en dårlig representasjon for hvordan det er her for øyeblikket)
No comments:
Post a Comment