Sunday, February 21, 2016

Jeg vet ikke om det går fremover

Jeg har lastet ned en app som forteller meg akkurat når sola står opp, akkurat når den går ned og hvor mye lengre dagen i dag er sammenlignet med dagen i går. Det er en sånn greie som på en eller annen måte motiverer fordi det blir så tydelig at det går fremover. Da jeg lastet ned appen gikk sola ned rundt klokka 16, i dag gikk den ned klokka 17:31. Det er en og en halv time fremgang. Jeg kunne ønske det fantes en app som kunne vise meg hvor mye jeg går fremover eller bakover, men foreløpig må jeg måle det selv og da blir det automatisk vanskeligere. Jeg er ikke som sola, jeg følger ikke en bane, jeg går ikke opp og ned i et forutsigbart mønster. Fordi jeg er menneske og fordi jeg er meg, må jeg ta hver dag som den kommer.

Akkurat nå har jeg litt følelsen av å ha tatt to skritt tilbake. Jeg klarer ikke å skrive, har nesten ikke skrevet noen ting siden desember, og motivasjonen har forlatt meg. Jeg er lei av Bø, jeg er lei av å bo i en hybel som ser ut som en hytte, jeg er lei av å dele kjøkken med folk jeg ikke engang vet hva heter, jeg er lei av stabler med oppvask og av at noen stjeler juicen min, jeg er lei av at det er kaldt og jeg er lei av snø, jeg er lei av vinterjakka og jeg er lei av min egen tiltaksløshet. Jeg vet ikke om det jeg trenger er en ferie eller at noen sier at jeg må skjerpe meg.

En av grunnene til at jeg bare har lyst til å ligge i senga med Netflix og appelsinsjokolade, er at jeg er ubeskrivelig stressa over at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig i Bø. Jeg vet ikke om jeg vil fullføre bacheloren i nordisk litteratur. Jeg vet ikke hvordan jeg skal skaffe meg en jobb. Jeg vet ikke hvor jeg skal bo. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få til noe som helst hvis jeg ikke endrer meg drastisk i løpet av de neste månedene. Kort sagt er jeg både redd og frustrert. Jeg skulle så gjerne vært en av de som er midt i tjueåra og har alt på stell, men jeg er ikke det. Jeg er en av de som roter og surrer og ikke kommer seg fremover. Jeg er en av de som ikke har peiling og jeg vet ikke hvordan man kommer seg videre herfra.

No comments:

Post a Comment